Værnes: Norges mest komplette sandsteinskirke fra middelalderen

Sørportalen på Værnes kirke da pussen på kirken var hogd vekk på 1990-tallet. Her er det sandstein i murene! Og grønnskifer i portalen. Foto: Per Storemyr

Sørportalen på Værnes kirke da pussen var hogd vekk på 1990-tallet. Her er det sandstein i murene! Og klorittskifer i portalen… Foto: Per Storemyr

Den er dekorert med elementer av kleberstein og klorittskifer, men ellers er det sandstein så langt øyet kan se: Værnes er Norges mest komplette sandsteinskirke fra middelalderen! Den rager i størrelse og volum av brukt sandstein langt over middelalderbyggverk i tilsvarende stein i andre deler av landet! Her er et sammendrag av min artikkel til boken «Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre» som ble utgitt for et par uker siden (november 2016). Det er Grubleseminaret som står bak, med Morten Stige og Kjell Erik Pettersson som fantastiske redaktører av boken!

Sandsteinskirken

Omgitt av en geologi preget av sandstein og skifer, er Værnes kirke den mest komplette sandsteinskirken fra norsk middelalder. Hele bygningskroppen er i all hovedsak oppført med murestein; tuktede blokker av lagdelt og skifrig sandstein tatt ut i lokale steinbrudd.

Vi kjenner ikke steinbruddene, men må anta at noen av dem kan befinne seg langs den innerste delen av Stjørdalsfjorden eller i dalsidene nord og/eller sør for kirken: Mæle-Berg og/eller Øvre Eidom-Sorte. Middelalderske spor kan være visket bort fra de sistnevnte stedene, da de er sterkt preget av steinbrytning fra 1800-tallet og senere.

Disse bruddene var på 1800-tallet del av den betydelige skiferdriften i Stjørdal, en drift som godt kan ha sine spede forløpere i middelalderen, med leveranser av skifrig sandstein til Værnes kirke, men kanskje også til andre bygninger, bl.a. Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim, som begge har mye sandstein «skjult» i murverket.

Klorittskifer og kleberstein

«Stjørdalsandstein» er lite egnet til fint hogde arkitekturelementer. Derfor speiler bruken av dekorativ finstein på kirken, til skulptur, portaler og vinduer, hva som var vanlig i store deler av Trøndelag i middelalderen: Det ble benyttet klorittskifer i de aller fleste deler som krevde slik stein frem til slutten av 1100-tallet. Etter ca. 1185 tok imidlertid «Trondheimskleber» over i den øverste delen av vindeltrappen i tårnet. Dette er helt på linje med hva vi vet om overgang fra klorittskifer til kleberstein da den gotiske byggestilen var under innføring.

Men på Værnes har vi en ytterligere fase i bruk av finstein; hvelvribbene i tårnfoten, trolig fra ca. 1170, ser ut til å være hogd av en stein vi ennå ikke kjenner opprinnelsen til. Ellers kommer sannsynligvis all finstein fra Øysanden i Melhus og fra Trondheim, der Nidarosdomens steinbrudd var i drift. Marmor til alterplaten og en gotisk gravstein kan begge stamme fra Sparbu (Lænn/Frøset), også Nidarosdomens steinbrudd på 11-og 1200-tallet. Men det kan godt være at Sparbu leverte alterplate til Værnes allerede på 1140-tallet, lenge før bruddene ble tatt i bruk til Nidarosdomen.

1500-tallet

Artikkelen diskuterer i hovedsak bruk av stein på Værnes kirke frem til 1200-tallet, med en avstikker til begynnelsen av 1500-tallet da sakristiets hjørnekvadre trolig ble hentet fra Sparbu (eller Handøl i Jämtland?). Artikkelen tar også opp leirmørtelen som preger fugene i koret og skipet – en helt spesiell mørtel som gir assosiasjoner til middelaldersk byggevirksomhet på De britiske øyer.

Referanse

Utgiver tillater ikke at artikkelen blir gjort fritt tilgjengelig før november 2017. Men her er referansen. Hele boken kan kjøpes via vanlige nettbokhandlere – og send meg en e-mail (per.storemyr(at)hotmail.com) om du ønsker en PDF:

  • Storemyr, P. (2016): Norges mest komplette sandsteinskirke: Stein og steinbrudd til Værnes kirke i Middelalderen. In: Stige, M. & Pettersson, K. E. (eds.), Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre. Stjørdal historielag, Stjørdal, 198-218.

Og her er en…

Kavalkade av alle bildene i artikkelen

About Per Storemyr

I work with the archaeology of old stone quarries, monuments and rock art. And try to figure out how they can be preserved. For us - and those after us. For the joy of old stone!
This entry was posted in Archaeology, New publications, Norway, Old quarries and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s