Nytt liv for Mosterkalk: Brenning og testing av Vestlandets viktigste kalkressurs i gamle dager

Trivelig på brenning av Mostermarmor i Hyllestad lørdag 26. juni 2021! Stående: Gunnhild Systad, kalkovnenes høye beskytter!

Trivelig på brenning av Mostermarmor i Hyllestad lørdag 26. juni 2021! Stående: Gunnhild Systad, kalkovnenes høye beskytter!

Til vinteren starter bygging av en stor, tradisjonell vedfyrt kalkovn i Mosterhamn. Den skal etter planen forsyne brent tradisjonskalk til restaurering av gamle steinbygninger på Vestlandet. Det er undertegnede og Tore Granmo som har tatt initiativet – og gode krefter har blitt bitt av kalkbasillen: Geopark Sunnhordland (Brynjar Stautland), Moster Amfi, Fortidsminneforeningen og ikke minst Bømlo kommune og lokale folk som Bent Morten Steinsland. For tiden pågår det arbeid med å teste kalken i ovnene i Hyllestad og på ulike kulturminner, bl.a. på Bergen domkirke. Resultatene er gode og etterspørselen øker. Derfor brant vi i juni nok en testladning i Vesleovnen i Hyllestad. I de nærmeste dager brenner vi mer, nå for testrestaureringer på stavangerkanten. Her er en statusrapport.

Bakgrunn

Etter år med tradisjonsbrenning av kalk i småovner i flere deler av Norge, er tiden nå moden for å produsere større mengder kalk til større restaureringsarbeider. Erfaringene viser at lokal og regional brent kalk – som i gamle dager – har gode egenskaper. Slik kalk trengs for god restaurering, ikke minst når det gjelder middelalderkirker i stein.

Vi har siden 2016/2017 utviklet Hyllestad til et sentrum for testbrenning av ulike typer vestlandskalk som var i bruk i middelalderen og opp til moderne tid. I den senere tid har vi inngått et samarbeid med folk i Mosterhamn på Bømlo, som var det viktigste gamle kalksenteret i mange hundre år på Vestlandet. Mens vi planlegger bygging av en stor, vedfyrt tradisjonsovn på Bømlo, tester vi samtidig ut hvordan det er å brenne og bruke Mosterkalk. Vi kjører opp ulike typer marmor fra Mosterhamn, brenner den i Vesleovnen vår, og så går den brente kalken til testing på ulike bygninger, sist på den middelalderske domkirken i Bergen, et arbeid i regi av Akasia og Riksantikvaren. Vi leverer kalk også til utbedring av «vanlige» verneverdige hus.

Vi gjør dette for å få inngående kjennskap til Mosterkalk, slik at vi fra første stund kan optimalisere brenning i den store ovnen som er under planlegging i Mostratunet. Denne skal ta 7-8 tonn marmor, noe som vil gi et utbytte på ca. 4 tonn brent kalk ved hver brenning, som vil ta 2-3 døgn. Prisen for slik brent kalk ligger nå på over 60 kr/kg. En brenning kan derfor gi litt penger i kassa og kan være nok til å restaurere en av de mange middelalderkirkene på Vestlandet – kirker som opprinnelig ofte ble bygget med akkurat denne kalken.

Slik forestiller vi oss den planlagte store kalkovnen i Mostratunet i Mosterhamn

Slik forestiller vi oss den planlagte store kalkovnen i Mostratunet i Mosterhamn

Historien til Mosterkalk

Sunnhordland er kjent for sine mange marmorforekomster og var det suverent viktigste kalksenteret på Vestlandskysten i gamle dager. Helt fra middelalderen har marmorene vært brukt til kalkbrenning for å skaffe mørtel, puss og maling til murbygninger langs kysten. Fra Halsnøy kloster har vi den første skriftlige nedtegnelsen om kalkbrenning i Norge, fra 1327.

Mye av kalkbrenningen var i middelalderen og etter-reformatorisk tid sentrert omkring Huglo og Onarheim, ikke langt fra Halsnøy. Men det gikk for seg marmorbrytning og kalkbrenning fra Varaldsøy til Bømlo, og en rekke kalkovner er bevart. På Bømlo (Røyksund) finnes ruinen av en kalkovn fra middelalderen (1200-tallet). Det er en av to sikkert daterte kalkovner fra norsk middelalder.

Mosterhamn er historisk, med Moster gamle kirke. Her fra tidlig 1900-tall med marmorbrudd som skimtes i bakgrunnen. Kilde: Digitalt Museum – https://digitaltmuseum.no/011012831984/moster-kyrkje

Kalken fra Sunnhordland ble skipet langs kysten og ned til Agder i gamle dager, med Bergen og Stavanger som viktigeste avtakere. Men kildene, spesielt nevnt i Anton Espelands artikkel om «Kalkbrenningi i Sunnhordland» fra 1918, forteller også noe annet interessant, nemlig at kalkproduksjonen fra 1500-tallet og utover lå i en viss konkurranse med Skottland. Skottehandelen er stikkordet, og det tradisjonelle samkvemmet over Nordsjøen fra langt tilbake i tid. Tyskland, via Hansaforbundet(?), er også nevnt som en kilde til kalk på Vestlandet. Vi må altså være litt forsiktige når vi skal si noe om opprinnelsen til kalk i middelalderske og etter-reformatoriske bygninger på Vestlandet. Det kan i noen tilfeller dreie seg om import.

Men de største mengdene med kalk til regional bruk kom utvilsomt fra Sunnhordland. Det dreier seg om store jektelaster i kysttrafikk, også eksport er nevnt – til Danmark og kongens København, f.eks. på 1600-tallet. Begrepet «kalkbønder» forekommer, og de var velstående. Det forteller at kalkbrenning og kalkfrakt ga betydelig inntekt.

Betydningen av de ulike kalkbrennersentra i Sunnhordland varierte nok over tid. Huglo-området var tidlig særdeles viktig og oppretthold sin betydning i mange hundre år, Mosterhamn var viktig, da man i nærheten både har en bevart middelaldersk kalkovn og Moster gamle kirke. Og Moster er kjent som steinsentrum for marmorbrytning til kongens København ved de «Lilienschioldske marmorverker» på 1700-tallet. Kildene forteller også om mye kalkbrenning.

Et blikk inn i et av marmorbruddene på Bømlo omkring 1920. Kilde: Digitalt Museum – https://digitaltmuseum.no/021015588359/bruddet

Et blikk inn i et av marmorbruddene på Bømlo omkring 1920. Kilde: Digitalt Museum – https://digitaltmuseum.no/021015588359/bruddet

Fra 1800-tallet har vi en stor, nå restaurert kalkovn i Mosterhamn. Den benyttet kull som brensel (kull tok over for ved mot slutten av 1800-tallet) og var i drift til utpå 1900-tallet. Men så kom industrien: Fra slutten av 1800-tallet og langt utover 1900-tallet foregikk det marmoruttak først og fremst til industriformål, til smelteverkene (f.eks. Odda) og karbidproduksjon, senere til landbruket (jordforbedring/gjødsel). Kalkindustrien på hele Vestlandet døde hen etter midten av 1900-tallet. De store, gamle marmorbruddene omkring Mosterhamn er nå først og fremst vitnemål om den industrielle produksjonstiden.

Kvinesdølen Ole Hansen Sjækkelandsmoen tok opp igjen kalkbrenninga i Mosterhamn på 1800-tallet. Han kom hit 19 år gammel i 1844. Kalkovnen på bildet skal være bygd omkring 1890 av landhandler Mons Gabrielsen frå Valestrand. Se: https://digitaltmuseum.no/011085439828/kalksteinsdrifta-pa-moster

Kvinesdølen Ole Hansen Sjækkelandsmoen tok opp igjen kalkbrenninga i Mosterhamn på 1800-tallet. Han kom hit 19 år gammel i 1844. Kalkovnen på bildet skal være bygd omkring 1890 av landhandler Mons Gabrielsen frå Valestrand. Se: https://digitaltmuseum.no/011085439828/kalksteinsdrifta-pa-moster

Geologisk kart over en del av Mosterhamn. Lyseblått er marmor. Praktisk talt all marmor i området har vært gjenstand for steinbrytning. Kilde: NGU

Geologisk kart over en del av Mosterhamn. Lyseblått er marmor. Praktisk talt all marmor i området har vært gjenstand for steinbrytning. Kilde: NGU

Egenskapene til Mostermarmor

Mostermarmoren er finkornet, intrikat båndet og går i farger fra hvit til blågrå. Rosa bånd finnes også. Den blågrå fargen kommer trolig av finfordelt grafitt i steinen. Grafitt er rent karbon og vil forsvinne ved brenning, derfor blir slik farget marmor stort sett hvit etter brenning. Men det finnes også mange andre urenheter i alle variantene; kvarts og glimmer og sikkert flere mineraler. Men vi vil likevel anta at marmoren har mer enn 95% kalsiumkarbonat.

Når vi samler og hogger marmor i de gamle bruddene, prøver vi å finne de hvite og blå variantene blant all løs og nedrast stein. Det kan være vanskelig å finne akkurat den stein vi vil ha. Og det minner oss om at valg og sortering er svært viktig ved all kalkbrenning. Den brente kalken blir ikke bedre enn den marmoren vi har valgt ut i bruddene!

Brynjar Stautland og Tore Granmo i ferd med å velge ut Mostermarmor til brenning

Brynjar Stautland og Tore Granmo i ferd med å velge ut Mostermarmor til brenning

Brenning i Vesleovnen

Vi har brent Mosterkalk i Vesleovnen i Hyllestad tre ganger. Første gang var i september 2020 (se rapport her: https://kvernsteinsparken.no/2020/10/08/brenning-av-mostrakalk-historisk-marmor-fra-sunnhordland/), andre gang i april 2021 (rapport: https://per-storemyr.net/2021/04/25/rekordrask-kalkbrenning-i-vesleovnen-i-hyllestad). Innimellom har vi også brent andre tradisjonskalker, slik at den tredje brenningen av Mosterkalk, i juni 2021, var den 18. i rekken siden vi startet kalkbrenning i Hyllestad i 2017.

Rapportene fra de tidligere brenningene viser at vi nå har optimalisert så godt at det bare tar 15-18 timer å brenne gjennom en ladning på drøyt 150 kg marmor. Vedforbruket er lavt, mindre enn en kubikkmeter – og sammenlignbart, relativt sett, med forbruk når en brenner mange tonn. Det betyr at vi har en effektiv testovn.

Likevel er hver brenning spesiell. Dette er tradisjonshåndverk! En må passe på å legge i kalken i ovnen på god måte, lage trekkåpninger, en må ha god ved og fyre i henhold til fuktighet i marmoren og i ovnskonstruksjonen, samt i henhold til vær og vind. Ikke minst må en dekke til ovnen på toppen, for å holde bra på varmen, på akkurat det riktige tidspunktet: Når det er god nok temperatur og «egentrekk» i ovnen, vanligvis mellom 4-6 timer etter starten av brenningen – når det er 6-700 grader på toppen. Om en har gjort en god jobb, så får en se «de blå flammene» utpå natten – når all marmor er gjennombrent og det ikke er mer karbondioksid igjen.

Ved alle tidligere brenninger har vi logget temperatur med IR-måler. Nå har vi fått så god erfaring at vi stoler mer på sansene for å styre brenningene. Det vil si at vi holder øye med flammer og glød i marmoren, etter hvert som brenningen skrider frem. Gulglødenede marmor på toppen betyr at temperaturen er på drøyt 800 grader og at en nærmer seg slutten på brenningen. Rød- og oransjeglødende marmor er ennå ikke gjennombrent. At marmoren er gjennombrent kan en også sjekke ved å ta ut en bit (med tang) for å leske den. Om det har vært temperaturer på over 11-1200 grader nede i ovnen ses dette dessuten på glassaktig sintring av de leireforede veggene nede i ovnen etter uttak.

Vi fører en enkel loggbok over utviklingen av brenningen, for å samle erfaringer. De første timene fyrer vi forsiktig for å hindre oppsprekking når fukten drives av. Senere fyrer vi intenst, med ilegg minst hvert 10. minutt. Om furuveden er helt tørr (12-13%) trengs det sjelden uttak av kull og aske gjennom brenningen, om vi har 15-17% må vi ta ut aske et par ganger. Dette påvirker selvsagt brenntiden noe.

Fylling av Vesleovnen starter med bygging av et enkelt tønnehvelv. Så følger ilegg av marmor, biter på størrelse med to-tre knyttnevner nede, mindre mot toppen. I hvert hjørne bygges det inn trekkanaler

Fylling av Vesleovnen starter med bygging av et enkelt tønnehvelv. Så følger ilegg av marmor, biter på størrelse med to-tre knyttnevner nede, mindre mot toppen. I hvert hjørne bygges det inn trekkanaler

Tore Granmo passer på Vesleovnen under brenningen av Mostermarmor lørdag 26. juni 2021

Tore Granmo passer på Vesleovnen under brenningen av Mostermarmor lørdag 26. juni 2021

Brenning av Mosterkalk 26. juni 2021

Brenningen den 26. juni var den største brenningen i Vesleovnen til nå. Den var knyttet til et kurs i kalkhåndverk på Lillingstonheimen i Fjaler, i regi av Fortidsminneforeningen. Det var altså kursdeltakerne som skulle lære seg kalkbrenning. Samtidig var brenningen fulgt av lokal pubkveld og mye moro, som vanlig!

Vi fylte på med drøye 170 kg Mosterkalk, langt over toppen av ovnen, og måtte dermed bygge opp en ekstra konstruksjon med ildfaststein. Ellers fulgte vi erfaringene vi har fått tidligere, gjengitt i de over nevnte rapporter. Vi fylte ovnen fredag 25.6. og brant lett et par timer for å drive av fukt. Hovedbrenningen startet kl. 9 på morgenen 26.6. Det skulle vise seg at det tok noe lengre tid å brenne en så stor ladning. Derfor traff vi ikke helt med tildekkingen av toppen; vi gjorde dette arbeidet rett og slett litt for tidlig (ca. kl. 13-14). Dette skulle følge oss gjennom brenningen; vi fikk ikke så god trekk som planlagt og måtte stadig justere med ilegg av ved og delvis fjerning av toppdekket for å få riktig futt i ovnen. Dette hadde lite med værlaget å gjøre, som var rolig og mildt, ei heller med veden (60 cm furu), som hadde 15-16% fuktighet.

Det begynner å gløde mot toppen av ovnen, etter 4-5 timers brenning

Det begynner å gløde mot toppen av ovnen, etter 4-5 timers brenning

Slutten av brenningen. Topplokket er fjernet og det gløder godt i ovnen

Slutten av brenningen. Topplokket er fjernet og det gløder godt i ovnen

Til slutt ble det en grei brenning. Etter festivitas på kvelden avsluttet vi kl. 2 natt til søndag, etter ca. 17 timer. Vi mente da å ha alt gjennombrent. Men etter rydding, søvn og nedkjøling av ovnen, skulle det vise seg ved uttak på søndagen at vi ikke hadde fått gjennombrent alt. Etter noen timer med kvalitetskontroll kunne vi fastslå at utbyttet ble på snaue 90%, 80-90 kg brent Mosterkalk. Den kalken gikk rett til Bergen. Akasias folk hentet den ved første anledning for bruk i testrestaurering på Bergen domkirke.

Rekonstruert temperaturdiagram for brenningen. Full logg her

Rekonstruert temperaturdiagram for brenningen. Full logg her

Uttak av den brente Mosterkalken. Bøttene til venstre har utsortert dårlig brent kalk fra toppen av ovnen

Uttak av den brente Mosterkalken. Bøttene til venstre har utsortert dårlig brent kalk fra toppen av ovnen

To testkalkbrenninger til

Vi har nå brent et halvt tonn med Mosterkalk i Vesleovnen. Vi begynner å kjenne kalken, vi kjenner ovnen, vi har god furuved fra Ørjar Eiken i Fjaler på lager. Førstkommende uke går vi i «produksjon» av ytterligere noen hundre kilo kalk for kalkkurs og testrestaureringer på middelalderkirkene Hesby og Sørbø i Stavanger kommune i august.

To brenninger er planlagt, de 19. og 20. i rekken i Hyllestad. Vi har alliert oss med Bent Morten Steinsland fra Mosterhamn, som kjørt opp nesten et halvt tonn marmor fra Bømlo. Fra våren 2022 tar den planlagte storovnen i Mostratunet i over.

Følg med på Facebook for å se hvordan det går: https://www.facebook.com/per.storemyr

Referanser

Om kalkprosjektene

Kalkovnene i Hyllestad er bygget av Norsk Kvernsteinsenter og med mange tusen timer dugnad. Riksantikvaren har bidratt med mye finansiering. Per Storemyr har vært prosjektleder siden 2016/2017. Siden høsten 2020 driftes ovnene, etter avtale med Hyllestad kommune, av Per Storemyr Archaeology & Conservation Services.

Den planlagte byggingen av en stor, tradisjonell kalkovn på Mostratunet i Mosterhamn er et samarbeid mellom Bømlo kommune, Moster Amfi, Geopark Sunnhordland, Fortidsminneforeningen og flere til. Bent Morten Steinsland, Tore Granmo og Per Storemyr vil stå for mye praktisk arbeid og organisasjon. Det vil bli kurs i ovnsbygging og drift av tradisjonelle, vedfyrte kalkovner. Følg med! Det er mye på gang!

Mer om kalkbrenning i Hyllestad

Tekst, fotos og illustrasjoner i denne artikkelen, der ikke annet er nevnt: Per Storemyr

About Per Storemyr

I work with the archaeology of old stone quarries, monuments and rock art. And try to figure out how they can be preserved. For us - and those after us. For the joy of old stone!
This entry was posted in lime burning, Marble, Norway and tagged , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

1 Response to Nytt liv for Mosterkalk: Brenning og testing av Vestlandets viktigste kalkressurs i gamle dager

  1. Pingback: Brenning av Mosterkalk på 12-13 timer. Knusing av tidligere rekorder | Per Storemyr Archaeology & Conservation

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.