Det er mye tafoni i Norge, særlig langs kysten. Men stort sett dreier det seg om småskala tafoni – tusenvis av små hull og groper i berget. Årsaken er enkel: Stor tafoni, hull du kan stå inni, trenger lang tid på å utvikle seg, ofte mange titalls tusen år. Norge ble fri for innlandsis for bare drøyt titusen år siden og mange kyststrøk lå under havet i enda noen tusen år før landet hevet seg nok til at forvitring kunne komme i gang.

Slik er det på Sørlandskysten, f.eks. i Raet nasjonalpark omkring Arendal. Her er svabergene ut mot Skagerrak pepret av 2-3000 år gammel, aktiv tafoni – altså tafoni som har vært under utvikling siden svabergene kom opp av havet. Også innover i det skogkledte landskapet finner vi tafoni, men den er lite aktiv, som relikter under mosen, der den opptrer på spesifikke høyder over havet. Trolig er dette et resultat av at den aktive dannelsen en gang foregikk – som nå – på svaberg rett i havkanten og så døde ut da landet etter hvert ble liggende lengre unna havet og vegetasjonen tok over. Men landhevingen gikk i rykk og napp. Gikk den for fort, var det ikke nok tid til å danne tafoni. Derfor finner vi ikke tafoni overalt inne på skauen.

Denne rapporten er et første forsøk på å sortere og tolke funn etter 50 «tafoniturer» omkring Arendal. Det vil komme flere funn etter hvert, men det allmenne bildet begynner å bli såpass konsistent at resultatene kanskje kan være til nytte også for andre som studerer tafoni i Norge. Continue reading →