Per Storemyr Archaeology & Conservation

Talgje kirke i Rogaland. Med mikroskopbilde av mørtelen som ble brukt i middelalderen. Hva slags mørtel det er får du vite i artikkelen under. Foto: Per Storemyr

Vi vet mye om alle steinene som er brukt i norske middelalderkirker. Det er gjort betydelig forskning på feltet, kunnskapen er publisert og er lett tilgjengelig for både fagfolk og lekfolk. Men vi vet nesten ingenting om kalkmørtlene som ble brukt til muring, fuging, pussing og hvitting. Det vil si: Det finnes en god del kunnskap om gamle kalkmørtler, men kunnskapen er fragmentert, svært lite er publisert og dermed foregår det lite allmenn kunnskapsoppbygging. Dette er en underlig situasjon, for uten mørtel ville det ikke ha vært mulig å bygge steinkirker – og uten kalkmørtel er det heller ikke mulig å restaurere bygningene i dag.

Vi aner at det i middelalderen var et like stort mangfold i mørteltyper som steintyper, for begge delene er jo stort sett et resultat av lokal og regional geologi. Men i motsetning til stein, er det ikke like lett å si noe særlig om en kalkmørtel for et utrent øye. Kanskje er dette en hovedårsak til at kalkmørtler har gått litt under radaren for folk flest. Med evne til observasjon og et enkelt polarisasjonsmikroskop åpner det seg imidlertid en verden som viser at mørtlene er minst like spennende som alle steinene.

I denne artikkelen skal vi med dagsaktuelle eksempler fra Talgje, Tingvoll og Hedrum kirker gi en smakebit på hva mikroskopanalyser kan fortelle om bygningshistorie, skader på kirkene og hvilke hint de gamle mørtlene kan gi om valg av nye mørtler for restaurering. Spørsmålene er akkurat de samme som en stiller til stein: Hva slags type er det? Hvor kommer den fra? Hvorfor er den skadet? Hvordan kan det restaureres? Continue reading →