Stor jettegryte på Kvaknes – med litt tafoni i forkant. Foto: PS

Kvaknes ved Kilsund på Tverdalsøy i Arendal kommune er kjent for sine mange jettegryter. Siden dette er en odde helt ut mot Skagerrak, burde det potensielt være et bra sted for tafoni-forvitring. Mye tafoni er det imidlertid ikke her, men det lille som finnes er eksemplarisk fordelt på de “svakere” bergartene – på mørk amfibolitt og i skifrige soner. Slik fordeling er klassisk for tafoni-forekomstene på Sørlandskysten.

Tafoni i amfibolitt, nærbilde, jfr. det store bildet over. Foto: PS

Berggrunnen på Kvaknes består av granodiorittisk gneis med partier av amfibolitt og gjennomskjæres av en del grove pegmatittganger. Berget er godt renskurt av innlandsisen, sikkert et resultat av de voldsomme kreftene som var i sving da de 265(!) registrerte jettegrytene ble dannet mot slutten av istiden (se rapporten “Jettegrytene på Kvaknes” av Ivar Johan Jansen, Geoinfo, 2014). Kanskje er det godt skurte berget også en av grunnene til at det er lite tafoni her, dvs. at tidligere dypere forvitret berg er helt fjernet og dagens berg dermed temmelig “friskt” og generelt motstandsdyktig mot forvitring? Men sannsynligvis er det  den relativt homognene og “sterke” gneisen som er primærårsaken til lite utvikling av tafoni.

Mange av jettegrytene på Kvaknes ligger inne i skogen, litt unna svabergene ved havet. Her er det ikke tafoni. Foto: PS

De små forekomstene av tafoni som finnes kan på ingen måte måle seg med de mye større langs ytterkysten av Flosta, Tromøya og Mærdø (se artikkelen Tafoni-forvitring på Sørlandskysten). Men tafonien er interessant fordi den på eksemplarisk vis påtreffes i amfibolitt, en bergart som generelt forvitrer raskere enn lys, granodiorittisk gneis. Dette er knyttet til innholdet av mørke mineraler (særlig pyroksen) som får sterkere kjemisk forvitring enn lyse mineraler. Derfor er amfibolitt mer sårbar overfor tafoni-forvitring, som på sin side trolig for det meste styres av saltkrystallisasjon. Det finnes et vell av eksempler på bl.a Tromøya.

Et surt, stikkende blikk på Kvaknes: Tafoni i liten “bolle” av amfibolitt i en brattkant. Foto tatt på lang avstand: PS

Men amfibolitt er ikke de eneste delene av berget på Kvaknes som er påvirket av litt tafoni. I sterkt båndede (vekslende lysere og mørkere lag) og skifrige deler av gneisen er det også litt utvikling, særlig der det samtidig er mye oppsprekking. Dette er også deler av berget som er mer sårbart overfor forvitring generelt.

Litt tafoni i de mest båndede deler av gneisen på Kvaknes. Foto: PS

Litt tafoni i skifrig og oppsprukket berg på Kvaknes, med en liten jettegryte i nedkant. Foto: PS

Tafonien på Kvaknes kan sammenlignes med et annet sted med store jettegryter, på Sildodden mellom Lyngør og Risør. Her er det mer tafoni enn på Kvaknes, men også her er det tendensielt de mørkere delene av berget som “angripes”. Dessuten finner en på Sildodden tafoni i de grovere deler av øyegneisen som er så karakteristisk for odden.

Jettegryte på Sildodden, med litt tafoni i de mørkere bergartsbåndene. Foto: PS

Selv om Kvaknes og Sildodden har mye mindre tafoni enn mange andre steder på Sørlandet, er det fascinerende med disse småhullene blant mye større hull – jettegrytene.

Mer om tafoni

• Tafoni-forvitring på Sørlandskysten: Havets og landhevingens betydning
• The Grotesque World of Tafoni Weathering on the South Coast of Norway
• Tafoni-forvitring i skogsterreng på Flosta
• Tafoni weathering on the island of Elba. Impressions and questions