Bent Morten Steinsland er fornøyd med temperaturen i Vesleovnen.
Vesleovnen i Hyllestad fungerer som «opplæringsovn» for vordende kalkbrennere. Bent Morten Steinsland fra Bømlo er sentral i arbeidet med å bygge en ny, stor tradisjonsovn i Mosterhamn som skal være i drift fra neste år. Han har kalkbrennere i slekta. Men siden kalkbrenning på Bømlo tok slutt for mer enn 50 år siden, har Bent Morten selv ikke brent. Derfor hadde vi på sensommeren innføringskurs i kalkbrenningens tradisjonelle finesser i Hyllestad.
Arbeidet fant sted i helga 20-22 august. Vi reparerte Vesleovnen med leiremørtel og kalkslemming. Vi hogde opp Mostermarmor som Bent Morten hadde skaffet og kjørt opp til Hyllestad. Så bygde vi brennkammerhvelv og fylte ovnen med 150 kg marmor – med et påpasselig øye for trekk. Deretter forvarmet vi et par timer for å få fukt ut av ovnen og marmoren.
Selve brenningen, den 21. i Hyllestad siden 2017, foregikk fra lørdag morgen til langt på natt. Vi var gjennom de vanlige etappene: Litt rolig fyring i starten, legging av topplokk for å holde på varmen etter at gløden er kommer høyt opp i ovnen, regulering av trekk, fornuftig ilegg av ved, godt blikk på gløden som langsomt går fra rødlig til oransje og gul, samt testlesking av biter som tas ut fra toppen av ovnen når det nærmer seg slutten.
Bent Morten Steinsland fyrer i Vesleovnen.
Men alle kalkbrenninger er forskjellige! Denne gangen måtte vi slite en del med trekken og opphopning av kol i brennkammeret. Kanskje hadde vi «pakket» marmoren for tett i ovnen. Det var egentlig greit, for slik fikk vi en realistisk test og kunne diskutere oss fram til løsninger, mens vi snakket om gammel kalkbrenningshistorie både i Norge og globalt. Vi snakket også om infrastruktur, materialer, logistikk og redskaper som trengs for tradisjonell kalkbrenning. Ovnene i Kvernsteinsparken har det meste av dette og er et godt eksempel i “miniformat”.
Vi regulerte trekken så godt det lot seg gjøre og etter 15 timer var alt gjennombrent. Det fikk vi bekreftet ved uttak av den brente kalken etter at ovnen hadde kjølnet seg ned utpå søndagen. Ved uttak gikk vi også gjennom et viktig tema ved kalkbrenning: kvalitetssjekk og sortering. Det er ikke alltid at en får alt gjennombrent. Det kan man sjekke ved testlesking, men for Mosterkalk (og mange andre kalker) er det også mulig å kakke steinen opp med en hammer. Ikke-gjennombrente partier er gråfarget – gjerne en liten «kjerne» i midten av steinen.
Dermed gikk 75 kg prima brent Mosterkalk landeveien tilbake til Bømlo der den kommer i bruk i ymse arbeider. Tilbake til Mosterhamn som var et av Vestlandets viktigste kalkbrennersentra i gamle dager – et av sentrene for det mangfold i lokal materialproduksjon som vi en gang hadde, i hundrevis av år.
Vi er et nytt steg på veien mot å ta tilbake noe av dette mangfoldet: Bygging og drift av en stor tradisjonsovn i Mosterhamn neste år vil bli en milepæl. Og skulle noen ha behov for godt brent Mosterkalk i mellomtiden, så er det bare å kontakte Bent Morten eller meg!
Tusen takk til Bent Morten for godt samarbeid og til gjengen som kom innom på seinkvelden og var med på å holde stemningen oppe ved kalkovnen! Spesiell takk til Franziska Rüttimann som sørget for mat og til Gunnhild Systad, kalkovnenes høye beskytter, som overvar den siste delen av denne viktige opplæringsbrenningen!
Tekst og foto: Per Storemyr
Kalkovnene i Hyllestad driftes av Storemyr, etter avtale med Hyllestad kommune
Mer om kalkbrenning:
Per Storemyr Archaeology & Conservation 