Operasjon Dagsverk 2021: Tradisjonsbrenning av kalk med skoleungdom

Ungdommene har fått god fyr på kalkovnen!

Operasjon Dagsverk (OD) 2021 var til støtte for ungdom i Sør-Afrika. Derfor ble jeg glad da tre ungdommer fra Hyllestad skule spurte om de kunne brenne kalk for å få inn penger til å hjelpe vanskeligstilte jevnaldrende i en helt annen del av verden. Kalken vi brenner gir litt inntekter, den blir solgt til ymse arbeider innen kulturminnevernet. Det er jo strevsomt og tidkrevende å brenne kalk, men så har vi «Vesleovnen», en 150-kilos ovn med brenntid på bare 12-18 timer. Ovnen er perfekt for brenning med ungdommer, noe vi også har gjort med en hel skoleklasse tidligere. Men opptil 18 timer er jo likevel TO dagsverk! Derfor ble kalkbrennerne, Adrian L., Adrian A. og Tarald, enige om at en del av inntektene av salget skulle gå til OD og en del til dem selv.

Tradisjonsbrenning av kalk i Hyllestad har vi skrevet om mange ganger tidligere. Brenningen for Operasjon Dagsverk fredag 5. november 2021 var den 22. i rekken siden 2017. Vi satset på å brenne Mostermarmor fra Bømlo siden dette er en av Vestlandets viktigste tradisjonskalker og fordi vi trenger kalken til restaurering; vinter og vår neste år skal det bygges en stor tradisjonsovn i Mosterhamn for brenning av tonnevis av marmoren. «OD-brenningen» leder altså opp mot større produksjon av Mosterkalk.

Tarald og jeg gjorde grunnarbeidet før brenning: Splitte og hogge opp marmorblokker med kiler og meisler, slegger og hammere. Vi bygde opp et brennkammerhvelv med marmoren og fylte på over hvelvet med nedhogde biter av marmor, med innlagte kanaler for trekk. Heldigvis trengte vi ikke å reparere ovnen; den var i god stand etter siste reparasjon i august. Dagen før brenning var alle ungdommene med på å brenne lett et par timer for å få fukt ut av både ovnen og marmoren. Det har regnet intenst på Vestlandet i høst og ovnen var ekstremt fuktig.

Fylling av ovnen før brenning.

Selve brenningen startet kl. 09:00 fredag 5. november. Ungdommene har vært med på kalkbrenning før og var eneansvarlige for brenning gjennom dagen til tidlig kveld. De fyrte rolig med bjørkeved i starten for å «brenne vekk» all restfukt og unngå oppsprekking av ovn og marmor. Etter 3-4 timer var temperaturen på toppen kommet opp i 6-700 grader og det var rødlig glød rett under de øverste marmorsteinene. Vi var ikke langt unna de nødvendige 850 gradene som er nødvendig for å få brent kalk, dvs. drive ut CO₂ av marmoren.

Nå måtte jeg hjelpe til med å dekke til toppen med små plater av skiferstein for å «holde på varmen». Så gikk vi over til mer intens brenning med furuved, som vi av erfaring vet er enklere å fyre med enn bjørk. Furu gir ikke så mye kol og aske som bjørk. Men likevel blir det jo noe kol og aske i brennkammeret, som vi må spa ut med ujevne mellomrom: Selv om vi har ved lagret under tak, er det så fuktig på Vestlandet at veden naturlig har 16-17% fukt. Jo mer fukt i veden, jo mer kol og aske når en fyrer.

Etter middagsmat hadde vi god glød i hele ovnen, men bedre bak i enn foran. Det er et problem vi strir med i nesten alle tradisjonsovner som er «åpne» på toppen, da den veldige trekken som bygger seg opp ved høye temperaturer har en tendens til å «gå ut» oppe bak i ovnen; her blir det altså høyest temperatur. Dette kan bare løses ved å regulere trekken, dvs. å dekke til oppe bak i ovnen med steinplater, for å tvinge trekken framover. Men en kan ikke dekke helt til, for da synker temperaturen drastisk bak i ovnen og en får ikke brent kalken.

Å styre trekken i Vesleovnen vår, og i mange andre tradisjonsovner, er vanskelig og krever mye erfaring. Temperaturfordelingen i ovnen er også sterkt avhengig av hvordan en legger i veden. Skyver en veden innover, langt bak i brennkammeret, får en f.eks. ikke høy nok temperatur i framkant. Legger en ved i for tett, får en ikke nok oksygen til brenningen. Og når strålevarmen på flere hundre grader slår rett imot deg er det ikke alltid lett å tenke klart! Utover kvelden gikk vi derfor inn for en arbeidsdeling der ungdommene sto for å legge fram ved og jeg ordnet med fyring og regulering av trekk.

Slik fortsatte vi til over midnatt. Innimellom tok vi ut glødende stein fra toppen av ovnen med ildtang for å sjekke om den var godt nok brent. Dette kan en kontrollere ved å leske steinene med vann. Når alt er gjennombrent går den brente kalken i oppløsning til en pasta, et «lim».

Gulglødende kalk markerer at det begynner å nærme seg slutten.

Kl. 20:00 var 30% på toppen bak i ovnen brent, 0% i framkant! Da visste vi at temperaturen var høy nok bak til at gjennombrenning kun var et spørsmål om tid. Og da vi kl. 21-22 heldigvis kunne konstatere at 50% av kalken framme i ovnen også var brent, så forsto vi at vi var på god vei. Omkring midnatt var nær alt gjennombrent. Da var ungdommene slitne! Jeg holdt det gående en stund for å være sikker på at marmoren var helt gjennombrent. Og så var det etterarbeid med sikring av ovnen og rydding til langt på natt.

Denne brenningen tok altså 15-16 timer + litt forvarming dagen før – det er 4 timer lengre enn rekorden vår, satt i sommer, da det var svært tørt. Vi er ikke helt sikre på hvorfor det tok såpass mye lengre tid denne gangen, men sannsynligvis har det å gjøre med det fuktige høstværet. Det krever mye energi å skulle brenne av fukt, samtidig som veden ikke er optimalt tørr. Selv mot slutten av brenningen «svettet» deler av ovnen fuktighet. Dessuten hadde vi litt ugunstig vind, som dempet trekken i ovnen.

Dette er en viktig lærdom. Kalkbrenning er enklere og går raskere når det er tørt vær, når det er gunstig vind for trekken og når veden er helt tørr. Ikke særlig overraskende: Enhver som har brent et leirbål kan skrive under på dette.

Tusen takk til Adrian L., Adrian A. og Tarald! De gjorde en god jobb, men trenger naturlig nok mer erfaring for å mestre en hel kalkbrenning alene. Da ovnen var kjølnet ned og jeg lørdag ettermiddag tok ut den brente kalken fra ovnen kunne jeg konstatere at absolutt alt var godt gjennombrent. Bedømt ut fra hvordan byggematerialene i ovnen (stein og leireklining) hadde reagert på varmen, kan en fastslå at vi hadde temperaturer på ca. 900 grader i toppen av ovnen og 1100 grader nede ved brennkammeret. Nå er brentkalken pent lagret i 6 tunge bøtter, klar for salg på restaureringsmarkedet.

Fantastisk flott at vi med salg av brentkalken kan støtte Operasjon Dagsverk! Og at ungdommene har fått en smak på hva det vil si å produsere brentkalk! Dette var inntil ca. 100 år siden et av verdens viktigste håndverk, da sement og industri tok over markedet. Kalkbrenning som håndverk er hele 14 000 år gammelt, det kom til Norge for tusen år siden og vi trenger det mer enn noensinne for å kunne restaurere alle våre gamle murbygninger, ikke minst middelalderkirkene våre, på en forsvarlig måte.

Tekst og foto: Per Storemyr

Kalkovnene i Hyllestad driftes av Storemyr, etter avtale med Hyllestad kommune.

Takk til Bent Morten Steinsland som leverte Mostermarmor til brenning.

Mer om kalkbrenning: