Kalkbrenning på Sørlandet. Foredrag på Arkeologikafé i Kristiansand

Sprengfyring i kalkovnen under kalkbrennerkurs i Tvedestrand.

Sist torsdag var kalkbrennerkollega Anders Oppegaard og jeg invitert av Agder Fylkeskommune til å holde foredrag om «Kalkbrenning på Sørlandet» i serien «Arkeologikafé». Dette er et tilbud til alle som er interessert i kulturminnevern og arkeologi – og holdes på Teateret i Kristiansand. Stort oppmøte da Anders og jeg la i vei om kalkens historie på Sørlandet og om hvordan vi nå brenner kalk i Tvedestrand for kulturminnevernet. Her kan du ta en kikk på en lett bearbeidet versjon av foredraget. Tusen takk til Fylkeskommunen og arkeologene Theodor Lothe Bruun og Morten Kutschera for invitasjonen.

Klikk på første bilde for å komme i gang med presentasjonen. Og klikk på ⓘ for korte tekster til hvert lysbilde. Der ikke annet er nevnt, er fotos tatt av Per Storemyr.

Foredrag, Arkeologikafe på Teateret i Kristiansand i regi av Agder Fylkeskommune 13.2.2025

Kalksirkelen. Grunnlaget for alt kalkarbeid!

Bruksområder for kalk

Fra middelalderen til 1800-tallet et stort kalkmangfold i Norge. Men på Sørlandet måtte kalken til f.eks. Trefoldighetskirken i Arendal importeres fra Oslo

Men Sørlandet er ikke uten kalk! Små marmorforekomster finnes! Rødt=marmorbrudd, blått=gamle kalkovner. Kartet er ikke fullstendig.

Kalkovnen på Sødal er nok den mest kjente. Råstoffet kom fra Kalkheia.

Sødal er ikke langt fra Oddernes middealderkirke. Vi vet det ikke, men kan kalken til kirken være lokal?

Et annet kjent kalksted er på Tveit, med to kalkovner. Her brant man helt lokal marmor.

Tveit middelalderkirke er ikke langt unna. Heller ikke her vet vi det, men en kan spekulere på om bygningskalken var helt lokal.

Kalkovnen på Ryen er litt nyere, bl.a. brukt til brenning av jordbrukskalk.

På øyene utenfor Grimstad er det marmor – og marmorbrudd for tidlig industri.

Hvem vet, kanskje marmoren i havgapet ble brukt til de nærmeste middelalderkirkene??

Generelt vet vi ennå ingenting om hvor kalken til Sørlandets middelalderkirker kom fra. Det samme gjelder kleberstein – og vi har mange kleberbrudd i gamle Aust-Agder!

For ny kalkbrenning på Sørlandet ville vi prøve ut Frolandskalk – fra Bjorvatn på Øynaheia. Her er det en gammel kalkovn.

Men hvorfor vil vi brenne kalk? Vi trenger den til istandsetting av gamle bygninger som tidligere er restaurert med helt uegnet sement!

Mye restaureringsarbeid i dag dreier seg om å fjerne/hogge vekk sement og erstatte med gammeldags kalk!

Så er det et problem at det produseres lite kalk i Norge nå. Det er en kalkfabrikk, på Hylla i Trøndelag. Ellers importerer vi mye fra f.eks. Frankrike.

Tradisjonskalk for restaurering må vi ofte brenne selv. Her fra “nygamle” 10-tonns-ovner i Mosterhamn og på Helgøya ved Hamar.

Murere må også kurses for å få grep på tradisjonskalk. Her fra kalkkurs i Rogaland og Bergen.

Og gamle kalktyper må testes for å finne ut om de er gode nok. Her fra det eksperimentelle kalkbrenneranlegget i Hyllestad, i drift fra 2017.

Den brente tradisjonskalken brukes mye på middealderkirker, men også på grunnmurer og til hvitting av fjøs.

Tilbake til Bjorvatn på Øynaheia: Plukking av marmorbiter for brenning i Tvedestrand. Men marmoren er grov og brunlig…

Vi trengte også en hvitere kalk. Vi vet at kalk til Sørlandet på 1800-tallet kom fra bl.a. Oslo. Kanskje den i middelalderen kan ha kommet fra bl.a. Grenland? Det er spekulasjon, men en del av portalen i Fjære kirke har muligens sin opprinnelse i Brevik-Langesund

Vi dro til Brevik for å sjekke ut den gamle kalkindustrien der. Den som senere ble til Dalen Portland Sementfabrikk.

“Brevikkalk” brukes i dag av Heidelberg Materials til sementproduksjon. Men den egner seg også til kalkbrenning! Vi startet et samarbeid!

Så bygde vi en liten halvttonnsovn. En underfyrt ovn. Design med aner helt fra Romertiden.

Sju brenninger i 2023 og 2024! Produksjon av 30-40 tønner brent kalk.

Kalkbrennerkurs for Fortidsminneforeningen.

Vinterbrenning var ikke uvanlig i gamle dager. Den harde vinteren 2024 måtte vi nærmest spa ovnen fram!

Kontroll på brennforløp og sortering og kvalitetssikring av den brente kalken er viktig!

Her er en typisk brennsyklus. Den tar ca. 3 dager.

Den brente kalken testes på kalkovnen selv – så blir den også reparert.

Det var nok lurt at vi ikke bare satset på den brune Frolandskalken! Fin i fargen, men for restaurering vil en gjerne ha hvitere kalk.

Brevikkalk ble valgt som en av kalkene til testing for restaurering av Hedrum middelalderkirke i Vestfold i 2023.

Brevikkalken sto seg bra og ble i 2024 valgt til hovedkalk for restaureringen av Hedrum kirke.

Slik ser det ut på Hedrum kirke nå vinteren 2025. Det ferdig pussed skipet blir fortsatt beskyttet mot det verste været ved hjelp av nettingduk.

På Holt kirke i Tvedestrand er det også brukt tradisjonskalk – en kombinasjon av kalk fra Moster og Brevik.

Kalken står bra – men bare der en ikke har problemer med stor vannavrenning fra taket. Det er ingen kalker som kan tåle problemer med vannavrenning og lekkasjer. Så det må fikses!

Vi har mange planer for videre kalkarbeid. Nå har vi i samerbeid med Fortidsminneforeningen fått midler fra Kirkebevaringsfondet til å bygge opp et lite kurs- og produksjonssenter i Tvedestrand. Velkommen på kalkbrenning!