Fastings Minde i Bergen: Et nyrestaurert hus bygd på sent 1700-tall og 1800-tallet, med en svær grunnmur behandlet med vestlandsk tradisjonskalk i 2020. Berit Bruvik utfører vedlikehold i mai 2021.

Sommeren 2020 ble grunnmuren på Fastings Minde fra sent 1700-tall reparert etter alle kunstens regler med tradisjonskalk. Arbeidet ble i fjor utført som et kurs i tradisjonsmuring i regi av byggherren, Universitet i Bergen, og i et samarbeid med mange gode krefter. Grunnmuren er svært værutsatt og burde ha blitt tildekket den første vinteren, for å sikre god herding av fuger, puss, slemming og hvitting. Vi lot det likevel stå til, fjernet stillas og tildekking. Og heldigvis: Muren har klart seg bra, med minimale frostskader, og det etter en temmelig hard bergensvinter. De små skadene som har oppstått ble i dag reparert i et samarbeid mellom Berit Bruvik og undertegnede – som del av et planlagt vedlikehold. Vi visste at det ville bli noen skader uten tildekking. Men vi visste også at tradisjonskalk er vedlikeholdsvennlig! Her er rapport om skadene og vedlikeholdet.

Reparasjonsarbeidene i 2020

Den sørvendte, sterkt skadde grunnmuren på ca. 50 kvadratmeter ble fullstendig restaurert med tradisjonsmaterialer under kalkkurset i juni 2020. Gammel sement ble hogd vekk, fuger ble spekket med hotmix av beige Hyllestadkalk, muren ble pusset med samme type kalk, slemming foregikk med «innskuring» av fersklesket, hvit Osterøykalk og hvitting ble påført i fem strøk, også Osterøykalk. Alle kalkene er håndverksbrent i kalkovnene i Hyllestad. Full rapport/reportasje fra det veldig trivelige kurset kan du lese her: https://kvernsteinsparken.no/2020/06/19/tradisjonell-restaurering-med-hjemmebrent-kalk-fra-hyllestad-og-osteroy-kurs-for-12-murere-i-bergen/

Pussing og skuring av grunnmuren under kurs i tradisjonskalk sommeren 2020

Overvåkning gjennom høst og vinter

Etter at stillas/tildekking var fjernet, oppførte muren seg bra gjennom høsten, i normalt «bergensregnvær», mye regn! Men da vinteren startet, kom det et par urovekkende meldinger om at små skader, litt avflaking og svært tynne riss, var i ferd med å oppstå.

Jeg var så heldig å overvåke situasjonen ved en hard frosthendelse rett etter regnvær i januar 2021. Da viste det seg at et lite avsnitt av den vestre delen av muren var nær fullstendig «innfrosset». Islinser hadde dannet seg på overflaten og mellom hvitting/slemming og puss på flere steder. Naturlig nok hadde dette ført til lett avflaking av slemming og hvitting av et så «ferskt» arbeid. Kalken hadde jo knapt rukket å herde/karbonatisere etter sommerens kurs! Kalken var rett og slett for «fersk» til å tåle den store fuktbelastningen og frosten.

Men dette fant bare sted der vannbordet over muren ikke dekket godt nok; muren «buler litt ut» i det vestligste avsnittet. Det var med andre ord både mye direkte regn og ikke minst drypp fra takrennen over fasaden og grunnmuren som var «ansvarlig» for skadene. Hele muren var utsatt for mye regn og frost; mesteparten klarte seg usedvanlig godt, men i det vestligste avsnittet ble det altså for mye for det ferske kalkarbeidet. De tynne rissene som ble observert hadde ingenting med kalkarbeidene å gjøre; de må tilskrives små bevegelser i grunnen, som det jo er massevis av midt i en storby.

Litt vanskelig å se, men bildet viser en islinse under hvitting, fotografert ved en frostepisode i januar 2021. Isen har sprengt hvittingen og deler av slemmingen vekk.

Tilsvarende islinse som i bildet over, her over hvittingen på Fastings Minde.

Blikkbeslag og tilstand i mai 2021

I forkant av kalkvedlikeholdet i dag hadde Universitetet i Bergen allerede forstått at vannbordet i den vestligste seksjonen ikke dekket bra – og her  installert en forlengning med et «blikkbeslag». Dette kan avhjelpe situasjonen i årene som kommer; så får vi se om det dekker godt nok. Et spørsmål er også om en heller burde ha laget en forlengelse ved å skjøte på bord – for å ivareta arkitekturen.

Vi studerte muren før vi gikk i gang med vedlikeholdet. Det visste seg at skadene som ble observert i januar hadde utviklet seg en del (flere frosthendelser!), men også at mørtelen til fugespekking og puss stort sett var fast og god. Det var altså bare overflaten som hadde lidd av frosthendelsene over vinteren.

Vi sjekket også karbonatisering ved hjelp av fenolftalein (pH-indikator). Som ventet var ikke fuger og puss helt karbonatiserte, spesielt i det vestligste avsnittet, men vi måtte normalt ca. 2 cm inn i muren for å finne fortsatt bare delvis karbonatisert kalk. Dette er ikke uventet, og spesielt ikke på et sted som har vært påvirket av betydelig oppfukting (og frost).

Kalk karbonatiserer langsomt under for fuktige forhold – og det er også derfor det anbefales å dekke til ferske kalkarbeider over den første vinteren.

Det frostskadde partiet på grunnmuren på Fastings Minde i mai 2021

Et frostskadd parti. Puss- og fugemørtelen under slemming og hvitting fortsatt fast og ganske fin. Den pulveriserer ikke.

Hovedårsaken til frostskadene er et vannbord som ikke rekker langt nok ut. Men her har UiB tatt grep og installert en forlengelse i blikk våren 2021.

Kjemikaliet fenolftalein er en pH-indikator egnet for å vise om en kalkmørtel har karbonatisert. Har den bare delvis karbonatisert, så blir fargen lilla. Dette skjer ofte når herdeforholdene den første vinteren ikke har vært gode nok, som ved for mye fukt – og frost.

Vedlikeholdet i mai 2021

Kalkbehandelt mur må vedlikeholdes med hvitting med jevne mellomrom, gjerne hvert år, normalt hvert 3. til 5. år. Noen ganger går det så bra, spesielt når en ikke har regnværet og frosten i Bergen å stri med, at en kan planlegge lengre intervaller.

Det fine med slik mur er at vedlikeholdet er enkelt (om en da ikke må bygge store stillaser; lift er et godt alternativ ved høye bygg). Normalt må en bare hvitte og så holder muren en god stund. Men i vårt tilfelle, med frostskadene, så måtte vi legge på en puss/slemming i de frostskadde områdene. Vi laget oss en enkel, feit hotmix av hvit Osterøykalk og litt natursand, deretter skurte vi mørtelen hardt inn i de skadde områdene etter lett kalking og vanning.

Hele muren ble deretter, etter vanning, hvittet med fersklesket Osterøykalk i ett strøk. Berit kommer tilbake i morgen for å legge på et ekstra strøk eller to i områdene med frostskader. Vanning før kalking er essensielt, gjerne med kalkvann, og spesielt når Bergensværet er som nå: Sol fra skyfri himmel! Da tørker muren for fort opp.

Feit kalkmørtel blandet som hotmix er kastet på de frostskadde områdene og skures hardt inn med kost.

Skurte skadeområder før hvitting, litt mørkere enn omgivelsene på grunn av fukten i mørtelen

Lærdom

Vi startet arbeidet kl. 11 og var ferdige kl. 14. 3 timer, 50 kvadrat behandlet. Kalkmur er vedlikeholdsvennlig! Men det enkle vedlikeholdet fordrer god tradisjonskalk «fra bunnen av», god erfaring og ikke minst: planlegging – og dermed at en synes det er gøy med tradisjonskalk og vedlikehold! Det er flott at Universitetet i Bergen/Fastings Minde har skjønt dette!

Lærdommen er også at vestlandsk tradisjonskalk, som vi benytter, håndverksbrent i Hyllestad, ikke alltid kan klare seg på sterkt regn- og frosteksponerte murer den første vinteren etter restaurering. Derfor må en vurdere tildekking den første vinteren for at kalken kan få anledning til å herde/karbonatisere.

På store bygg koster det mye å skulle ha stillas og tildekking etter at det egentlige tradisjonsarbeidet med kalk er gjennomført om sommeren. Men i et langt tidsperspektiv kan en nok spare store summer på å «være føre var», spesielt når en vet at regn og frost kan bli et problem gjennom den første vinteren.

Nær ferdig behandlet mur med kalkreparasjoner og hvitting. Det gjenstår et strøk eller to med hvitting i de nærmeste delene