Fastings Minde med den store grunnmuren som ble restaurert i 2020. Foto: Per Storemyr, mars 2025.
Den store grunnmuren til 1700-tallsbygningen Fastings Minde i Bergen ble i 2020 restaurert med tradisjonskalk. Arbeidet ble gjort under et større kurs i bruk av “hjemmebrent” kalk fra ovnene i Hyllestad. I dag, 5 år etter, står den værutsatte muren fortsatt nesten som om den skulle vært restaurert i går. Det er godt nytt for alle som er interesserte i kortreist tradisjonskalk og bruk av hotmix til restaurering.
Grunnmuren var i sørgelig forfatning da arbeidet tok til i 2019-2020. Gjennom kalkkurset i mai 2020 ble gamle sementmørtler fjernet, det ble spekket og pusset med feit, brun “Hyllestadkalk”, mens hvit “Osterøykalk” ble benyttet til slemming og hvitting. Arbeidet ble utført raskt, med ganske bløte mørtler og stor vekt på at alle lag skulle påføres “vått-i-vått”, dvs. al fresco. Særlig var vi påpasselige ved påkast av pussen og utførte intens skuring med strie og kost av både puss og slemming.
Dokumentasjonen av hele arbeidet, også tre kalkbrenninger i forkant, er gått tapt på internett, men er nå i 2025 samlet i rapporten “Et stunt for tradisjonskalk på Vestlandet. Kurs i bruk av kalk på Fastings Minde i Bergen og tre kalkbrenninger for kurset i Hyllestad (2020)“. (Rapport endelig utgitt i 2026)
Muren var tildekket noen måneder, men allerede den første vinteren – en hard vinter – ble den utsatt for vær og vind. Det er svært sterk eksponering her oppe på Sydneshaugen. Det ga noen frostskader, som heldigvis lett lot seg reparere i løpet av noen timer av Berit Bruvik og undertegnede i mai 2021. Reparasjonen er dokumentert i artikkelen: Fastings Minde i Bergen: Planlagt vedlikehold med vestlandsk tradisjonskalk etter en hard vinter.
Senere har Berit Bruvik på oppdrag fra Universitetet i Bergen, som eier Fastings Minde, utført regelmessig vedlikehold. Det har vært litt misfarginger på grunn av diverse menneskelig påvirkning og noe algevekst. Men alt har kunnet repareres med litt børsting og påfølgende hvitting – arbeid som har tatt lite tid. Området omkring muren har også blitt oppgradert og holdes vedlike, noe som er viktig for at f.eks. ikke vegetasjon skal ta overhånd.
I dag står muren helt utmerket – om en ser bort fra noen loddrette hårriss. Dette er riss som kom kort etter restaureringen og som er knyttet til setninger i bygget. Erfaringene så langt er at de ikke utvikler seg til større skader om en er påpaselig med vedlikeholdet, dvs. kalker over rissene med jevne mellomrom.
Kalken, murerarbeidet under kurset og vedlikeholdsregimet virker å gi resultater! Så gode resultater at muren snart bør undersøkes grundig for å finne ut om den har noen “hemmeligheter”. Og kanskje det snart er tid for et nytt kurs – denne gang med nettopp vedlikehold som tema – et tema som altfor ofte undervurderes.
Discover more from Per Storemyr Geoarchaeology & Conservation
Subscribe to get the latest posts sent to your email.
Per Storemyr Geoarchaeology & Conservation 
Hei Per
Det er veldig kjekt å høre at det ser så bra ut.
Mvh Berit
Hei Berit, ja, ikke minst takket være deg som holde den vedlike! Per