Det lille kirkestedet Gildeskål, med gammelkirka, nykirka og prestegården. Foto: Per Storemyr

Sommeren 2013 møttes en tverrfaglig gjeng forskere til “Grubleseminar” om Gildeskål gamle kirke i Nordland. Her var det samlet arkeologer, kunsthistorikere, bygningshistorikere og ellers alle med et ønske om å finne ut mer om den lille marmorkirken langt mot nord. Og en geoarkeolog som grublet på hva steinene i kirken kunne fortelle om historien. Nå er boken fra seminaret publisert! “Gildeskål gamle kirke: marmorkirka ved nordvegen” er redigert av Morten Stige og Øystein Ekroll, gitt ut på Fagbokforlaget og har bidrag som spenner fra landskapsanalyse til kirkeinteriør. Den blir lansert i Gildeskål om et par dager, søndag 23. november. Her er mer om boken og mitt eget bidrag om steinene i kirken.

Siden 2005 har en gjeng forskere annethvert år møttes til grubleseminar for å løse de norske middelalderkirkenes gåter. Tidligere har det vært avholdt seminarer på Tingvoll, Veøy og Færøyene, med resultatene av den avanserte grublingen utgitt i bokform (Færøyene kommer snart…). Du kan følge grublerne på Facebook: facebook.com/grubleseminar.

Avansert grubling i koret til Gildeskål gamle kirke. Foto: Per Storemyr

Når en slik tverrfaglig gruppe møtes for å undersøke alle krinkler og kroker i kirkene, blir det et veldig liv – ikke minst sosialt. I Gildeskål bodde vi på båten MK Faksen og var dermed i konstant berøring med kirke og landskap i fire samfulle dager, særdeles godt oppvartet av de lokale kjemper Oscar Berg og Oddbjørn Kvalholm Nikolaisen. Sånt blir det resultater ut av, selv om det naturligvis ikke er nok til å gjøre dedikerte undersøkelser som krever både mer tid og penger. Boken fra seminaret er derfor en oppsummering av bort i mot absolutt alt vi nå vet om kirken som ble bygget i marmor her oppe en gang på 1100-tallet. Men den inneholder også en rekke hypoteser som er verd å følge opp, og er dermed et glimrende utgangspunkt for videre studier.

Ingenting å si på hotellet under grubledagene: MK Faksen. Foto: Per Storemyr

Innholdet i boken spenner vidt og bredt:

• 

  Omslag til den nye boken om Gildeskål gamle kirke (fra Fagbokforlaget)

  Nytt lys over gammelkirkas mysterier (Tor B. Jørgensen)

• Forord (Oddbjørn Kvalholm Nikolaisen)
• Hva vet vi nå? (Morten Stige)
• Gildeskål før kirka (Petter Snekkestad)
• Gildeskål kirkes opphav. Om landskap, makt og jordegods ved et fjordbasseng (Vidar Trædal)
• Bondegilder i Norge og gildet i Gildeskålsokn (Jón Viðar Sigurðsson)
• Gildeskål kirkegård (Jan Brendalsmo)
• Gildeskål – kirkebygget i middelalderen (Morten Stige)
• Lokal marmor som byggestein i Gildeskål middelalderkirke (Per Storemyr)
• Alter, liturgi og fromhet i Gildeskål kirke før reformasjonen (Rognald Heiseldal Bergesen)
• På sporet av det tapte rom. Kirkeinventar i Gildeskål ca. 1500 (Margrethe C. Stang)
• Til Guds ære og kirkens prydelse: 1700-tallsinventaret i gamle Gildeskål kirke (Ingrid Lunnan Nødseth)
• “Og forresten bliver huset staaende fremdeles”. Endrings- og restaureringshistorie for Gildeskål gamle kirke fram til 1962 (Oscar Neumann Berg)
• Kyrkjene langs leia mot nord (Øystein Ekroll)

Boken kan kjøpes fra Fagbokforlaget.

Mitt eget bidrag finner du på min academia.edu-side. Og under er et sammendrag av bidraget, på engelsk for anledningen, og med fotos (artikkelen fortsetter under bildet).

Flott, båndet platemarmor langs fjæra rett nord for Gildeskål kirke (Stokkbruvika). I bakgrunnen Sandhornet. Foto: Per Storemyr

Local marble as building stone in Gildeskål medieval church

The small, Romanesque Gildeskål church is largely built from local, light-coloured marble, used as roughly hewn ragstone and as freestone for cutting ashlar. In addition, local mica schist can be found as roughly hewn ragstone and in rubble masonry.

“True” marble (metamorphic limestone) was commonly used for ashlar and decoration in medieval churches in West Norway, especially in the middle part of the country (regions Møre and Trøndelag). The nearest European parallels can be found in the alpine region and, of course, in Italy. This is due to geological circumstances, with Central Europe and the British Isles almost devoid of true marble.

In a Norwegian context, Gildeskål is nevertheless special. As one of two medieval churches, it is built directly on marble bedrock. This bedrock is part of a whole range of Cambro-Silurian limestone deposits in Nordland county, which were later transformed to marble during the Caledonian orogeny (mountain building process), about 400 million years ago. Renowned Fauske marble occurs in another regional marble belt, about 60 km east of Gildeskål, and has delivered stone for the international market since the 19th century.

Den typiske, båndede, relativt grovkornde Gildeskålmarmoren, slik vi kan se den i fjæra nord for Gildeskål kirke. Dette er en lys kalkspatmarmor med mørkere bånd med mineraler som glimmer, amfibol, kvarts, grafitt og litt svovelkis. Noen få typer er også helt lyse. Foto: Per Storemyr

The Gildeskål marble is banded, medium-grained, with calcite as the most important constituent. It contains smaller amounts of other minerals, such as mica, amphibole, quartz, graphite and pyrite. Hence, at a distance the colour appears off-white to greyish, with poorer varieties grading into dark grey, especially close to intercalated mica schist.

Since the marble deposit displays sub-horizontal, often open cleavage and is penetrated by vertical cracks at suitable intervals, it was easy for the medieval quarrymen to break loose or wedge out blocks. These are typically less half a metre high and often more than a metre long. The stone thus is a good ragstone and minimal hewing was necessary to produce quite regular building blocks. The most homogeneous and whitest varieties are also suitable as a source for regular ashlar.

No medieval quarry has yet been found, but there can be little doubt that the marble was quarried in the near vicinity, perhaps by the shoreline, a few hundred metres to the west of the church. Old quarries may be hidden under vegetation, but it is also possible that stone was just broken loose from surface layers and even collected by the shore, thus leaving minimum traces of true extraction.

Overflatebearbeiding av finbåndet, lys marmorkvader innvendig i korets østgavl. Merk “slaget” på oversiden og den “fingropete” overflaten. På bildet kan man også se detaljer i gavlen puss, med en tynnpuss under (grålig) og slemming over, der sporene etter kalkkosten er godt synlige. Foto: Per Storemyr

On studying the masonry, it becomes clear that the craftsmen carefully sorted the available stone in the surroundings. The best pieces went to ashlar (and a few decorative details), which was mainly put in use in the second building phase. This phase comprised the upper part of the choir and parts of the nave. The first building phase, which may have followed a master plan laid out for the whole church, is characterised by good ragstone masonry. However, studies have shown that the western part of the nave may have a more complex building history; perhaps as a result of one or two fires (the last fire took place in 1711). Especially the west facade shows signs of heavy repair and is also built in another fashion than the rest of the church, with more irregular, rubble-like stone.

Rekonstruksjon/tolkning av Gildeskål kirkes middelalderske byggefaser. Ill: Per Storemyr

That the building practice heavily changed over time is also evident in the south transept, which was added after the 1711-fire. This part is largely built from mica schist and marble rubble, which is easily available a few tens of metres to the east of the church. Such stone can also be found in interior gable walls in the medieval part of the church. The gable walls also display some blocks of gneiss, which were undoubtedly collected along the shore.

In summary, the study shows that the use of stone at Gildeskål church can be viewed in the light of three important factors: 1) Changing fashions and building practice, including the availability of competent masons and stone cutters (ragstone, ashlar and rubble masonry); 2) local stone availability (various marble qualities, mica schist and loose stones by the shore); 3) The targeted sorting of local stone aimed for different purposes.

Kart / beliggenheten til Gildeskål

Oppdatert 26.1.2018