Værnes: Norges mest komplette sandsteinskirke fra middelalderen

Dypt inne i Værnes kirke: En 800 år gammel gang i vesttårnet. Sandstein på vegger, sandsteinsheller i tak og gulv. Foto: Per Storemyr

Den er dekorert med elementer av kleberstein og klorittskifer, men ellers er det sandstein så langt øyet kan se: Værnes er Norges mest komplette sandsteinskirke fra middelalderen! Den rager i størrelse og volum av brukt sandstein langt over middelalderbyggverk i tilsvarende stein i andre deler av landet! Her er et sammendrag av min artikkel til boken «Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre» som ble utgitt i 2016 og som nå er tilgjengelig som open-access. Det er Grubleseminaret som står bak, med Morten Stige og Kjell Erik Pettersson som redaktører – og ikke minst Kjartan Hauglid som bilderedaktør!

Sandsteinskirken

Omgitt av en geologi preget av sandstein og skifer, er Værnes kirke den mest komplette sandsteinskirken fra norsk middelalder. Hele bygningskroppen er i all hovedsak oppført med murestein; tuktede blokker av lagdelt og skifrig sandstein tatt ut i lokale steinbrudd.

Vi kjenner ikke steinbruddene, men må anta at noen av dem kan befinne seg langs den innerste delen av Stjørdalsfjorden eller i dalsidene nord og/eller sør for kirken: Mæle-Berg og/eller Øvre Eidom-Sorte. Middelalderske spor kan være visket bort fra de sistnevnte stedene, da de er sterkt preget av steinbrytning fra 1800-tallet og senere.

Disse bruddene var på 1800-tallet del av den betydelige skiferdriften i Stjørdal, en drift som godt kan ha sine spede forløpere i middelalderen, med leveranser av skifrig sandstein til Værnes kirke, men kanskje også til andre bygninger, bl.a. Nidarosdomen og Erkebispegården i Trondheim, som begge har mye sandstein «skjult» i murverket.

Klorittskifer og kleberstein

«Stjørdalsandstein» er lite egnet til fint hogde arkitekturelementer. Derfor speiler bruken av dekorativ finstein på kirken, til skulptur, portaler og vinduer, hva som var vanlig i store deler av Trøndelag i middelalderen: Det ble benyttet klorittskifer i de aller fleste deler som krevde slik stein frem til slutten av 1100-tallet. Etter ca. 1185 tok imidlertid «Trondheimskleber» over i den øverste delen av vindeltrappen i tårnet. Dette er helt på linje med hva vi vet om overgang fra klorittskifer til kleberstein da den gotiske byggestilen var under innføring.

Men på Værnes har vi en ytterligere fase i bruk av finstein; hvelvribbene i tårnfoten, trolig fra ca. 1170, ser ut til å være hogd av en stein vi ennå ikke kjenner opprinnelsen til. Ellers kommer sannsynligvis all finstein fra Øysanden i Melhus og fra Trondheim, der Nidarosdomens steinbrudd var i drift. Marmor til alterplaten og en gotisk gravstein kan begge stamme fra Sparbu (Lænn/Frøset), også Nidarosdomens steinbrudd på 11-og 1200-tallet. Men det kan godt være at Sparbu leverte alterplate til Værnes allerede på 1140-tallet, lenge før bruddene ble tatt i bruk til Nidarosdomen.

1500-tallet

Artikkelen diskuterer i hovedsak bruk av stein på Værnes kirke frem til 1200-tallet, med en avstikker til begynnelsen av 1500-tallet da sakristiets hjørnekvadre trolig ble hentet fra Sparbu (eller Handøl i Jämtland?). Artikkelen tar også opp leirmørtelen som preger fugene i koret og skipet – en helt spesiell mørtel som gir assosiasjoner til middelaldersk byggevirksomhet på De britiske øyer.

Referanse

  • Storemyr, P. (2016): Norges mest komplette sandsteinskirke: Stein og steinbrudd til Værnes kirke i Middelalderen. In: Stige, M. & Pettersson, K. E. (eds.), Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre. Stjørdal historielag, Stjørdal, 198-218. Read paper at my academia.edu page

Og her er en…

Kavalkade av alle bildene i artikkelen

About Per Storemyr

I work with the archaeology of old stone quarries, monuments and rock art. And try to figure out how they can be preserved. For us - and those after us. For the joy of old stone!
This entry was posted in Archaeology, New publications, Norway, Old quarries and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s