Siste testbrenning av Mostermarmor før bygging av storkalkovn i Mosterhamn

Ferdig brent, glødende kalk er vakker når topplokket av steinplater nettopp er fjernet og temperaturen forstatt nærmer seg 900 grader

Som mange vil ha fått med seg har vi siden 2020 systematisk testet ut brenning av marmor fra Mosterhamn i Vesleovnen i Hyllestad. Flere tester av brent Mosterkalk til muring, pussing, slemming og hvitting er også utført, bla. på middelalderkirker i Rogaland og Bergen. Årsaken er den nært forestående byggingen av en stor tradisjonskalkovn i Mosterhamn, en ovn vi håper kan forsyne restaureringer på Vestlandet med tradisjonskalk i årene som kommer. Vi har lært kalken å kjenne som lett å brenne, god å jobbe med og temmelig holdbar. I romjula 2021 ville vi gjøre en siste test for å sjekke hvordan en kan sortere den brente kalken i «hvit» og «farget» etter brenning. Fargen på kalken er ikke avgjørende for muring, men for slemming og hvitting er det gunstig med hvit kalk, gjerne med en ørliten beige tone. Her er historien om den 8. brenningen av Mosterkalk.

Fylling av ovnen

Marmoren til brenning var et lite restlager av Mostermarmor, samlet i bruddene i Mosterhamn av Bent Morten Steinsland. Marmoren varierer i farge og tekstur, fra relativt homogen hvit, gråblå eller rosa til båndet med de samme fargene i veksling.

Vi brukte mer farget enn hvit stein da vi hogde opp marmoren og fylte ovnen mandag 27. desember. Det var kveld da ovnen ble fylt, ikke gunstig med lite lys; det skulle senere vise seg at marmoren ble lagt med litt for små mellomrom og at trekkanalene også ble i minste laget. Det er negativt for trekkforholdene i ovnen. Ellers ble alle prosedyrer fulgt, med lett avbrenning av fukt til slutt.

Furu- og bjørkeved med 15-17% fukt hadde vi tilgjengelig fra tidligere innkjøp. Begge typer ble brukt ved brenningen.

Vesleovnen fylt med grålig, rosa og hvit marmor fra Mosterhamn

Vind fra sør og heftig fyring ga i starten nokså røykfylte forhold ved kalkovnene!

Brenningen

Brenningen startet i 11:30-tiden onsdag 29. desember, i gråvær, med regn i luften, lett vind fra sør og temperaturen ved nullpunktet. På kvelden blåste det mer opp og regnet øket i styrke. Ikke gunstig for brenningen, som altså måtte foregå i «motvind».

Siden jeg var alene, bestemte jeg meg for å fyre svært intensivt og passe nøye på å dekke ovnen på toppen til riktig tidspunkt, slik at trekken ikke ble strupt. Ved firetiden var tiden moden. Men den intensive fyringen og vinden fra sør sørget for at det ble unormalt mye røyk fra ovnen denne gangen. Likevel steg temperaturen i ovnen raskt og det har sjelden vært så god glød i ovnen så kort tid etter oppstart.

For å ytterligere lette brenningen ble det fyrt i hele brennkammerets lengde, også langt ute, med glødende kull delvis utenfor oven. Slik kan en «forvarme» luften og således bedre trekken – et godt triks i motvinden som hersket.

Det harde arbeidet ga resultater og etter 9 timer og testlesking var allerede mye av marmoren mot toppen brent. Men det drøyde til kl. 23:30 med å få alt gjennombrent. Brenningen tok altså 12 timer, noe som er tangering av rekord. Den tidligere rekorden ble imidlertid satt i fint, «lettfyrt» sommervær. Erfaring med hvordan en kalkovn oppfører seg og «fyringsmoral» har altså mye å si for effektiv gjennomføring av en kalkbrenning.

Brenningen har startet og trekkanalene fungerte fint når motvinden ikke var for sterk

Til tross for ruskevær er det nokså behagelig og varmt ved kalkovnene

Heftig brenning med glohaugen dels utenfor fyrkammeret for å bedre på trekken

Det nærmer seg avslutning når kalken under topplokket er gulglødende

Uttak og sortering av brent kalk

Ved uttak av den brente kalken torsdag 30. desember viste det seg at ca. 10 små biter ikke var fullstendig gjennombrent. De hadde ved deling med meisel grå «kjerne». At Mostermarmor får slik lettgjenkjennelig ubrent kjerne er en stor fordel ved sortering av den brente kalken; da slipper en testlesking og sorteringen går raskere. Skal kalken brukes som murmørtel, så kan små kjerner bli med i bøttene; de vil fungere som tilslag i mørtelen.

Det var ikke like lett å sortere lett gråbrun og hvit, gjennombrent kalk. For det meste av kalken ser ved første øyekast ganske lik ut etter brenning. Her er det erfaring og «mengdetrening» som teller: Vil en sortere ut den hviteste kalken for seg, til spesialbruk for slemming og hvitting, så må en lære seg kalken å kjenne, slik at arbeidet kan gå raskt og effektivt.

Utbyttet ble som vanlig 70-80 kg brent kalk, nå sirlig sortert i «hvit» og «uren». Kunnskapen og «treningen» kommer godt med når tonnevis med brent kalk fra storkalkovnen i Mosterhamn skal sorteres.