Anders, Morten og Inger Lise under nattens brenning. Foto PS

Alle kalkovnene ble ferdige til avslutningen på første del av etableringen av Arena for tradisjonelt murhåndverk på Grenstøl ved Tvedestrand. Gjennom det siste året har vi bygd tre kalkovner, brent fire ganger og sett kalken brukt til restaurering av middelalderkirker. Nå kulminerte det i både for høye og for lave ovnstemperaturer under Åpen dag 7. november. Publikumsdagen ble arrangert sammen med Fortidsminneforeningens lokallag i Aust-Agder, som har vært vår partner og hjulpet med delfinansiering fra Kirkebevaringsfondet. Interesserte fikk ta ovnene i øyesyn, leske kalk og høre foredrag om kalkhistorien. Nå er vi klare til å optimalisere brenning for å skape god kalk. Og til å ta imot håndverkere og andre som vil lære om kalk og tradisjonelt murhåndverk.

Bygging av kalkovnene på Grenstøl, de første brenningene og inntrykk av Brevikkalk, råstoffet vi brenner, har vært presentert på denne nettsiden tidligere. Fra 6. til 9. november satte vi i gang på nytt, nå med mål om å få alle tre ovnene murt ferdige, fylle to av dem, brenne, ta ut og sortere kalken – og innimellom arrangere Åpen dag. Vi var velsignet med rolig, fint og kjølig høstvær.

Et batteri med tre ovner

Anders murte opp den tredje og siste ovnen i «ovnsbatteriet», mens Henrik og Per fylte ovnene, utført omtrent som ved den forrige brenningen i mai 2026. Vi tok ikke sjansen på å brenne i den helt ferske ovnen, vi venter til leirefuger mellom alle mursteinene har tørket og satt seg bedre.

Med tre ovner i rekke har vi trolig «ny rekord» i Norge. Selv om ovnene er små, kjenner vi ikke til et tilsvarende ovnsbatteri for tradisjonell brenning, verken historisk eller i moderne tid. Men med mye større ovner var slike batterier vanlige i andre deler av verden – i Europa helt fra romertiden. Våre ovner er designet for å kunne brenne ca. 2 tonn råstoff på om lag 20 timer.

Anders bygger, Henrik fyller ovn – dagen før brenning. Foto PS

God ved, men ujevn brenning

Nytt denne gangen var mye bedre ved enn tidligere, 60 cm helt tørr blandingsved, inkludert mye furu og gran. Det skulle vise seg å bli en liten utfordring, for vi hadde bestemt oss for å fyre med temperaturer ikke over 1000 grader. Da vet vi av erfaring at det blir best kalk.

Vi begynte helt rolig halv fem på morgenen for å drive av fukt og startet ikke mer intensiv fyring før i ellevetiden på formiddagen, med samtidig start av tildekking på ovnstoppene. Da var det knapt glød i ladningen med kalkstein over brennkamrene. Så gikk det litt mindre rolig for seg gjennom Åpen dag på ettermiddagen før vi for alvor konsentrerte oss om fyringen fra fire-femtiden. Men tidlig på kvelden hadde vi ennå ikke fått opp temperaturen skikkelig på toppen av ovnene, selv om det nå var godt tildekket med murstein. Det hadde nok å gjøre med den svært rolige starten.

Problemene vedvarte litt utover kvelden til tross for etter hvert mye mer intensiv fyring. Ved midnatt var det god temperatur på toppen, men nå begynte vi å frykte at vi hadde fått altfor høye temperaturer i nedre del av ovnene. Det var bl.a. på bakgrunn at vi ikke hadde trengt å rake ut kull og aske – veden brant rett og slett svært godt!

Med sjekk av kvaliteten til steinene helt på toppen av ovnene fra midnatt av, avgjorde vi at brenneningen var noenlunde ferdig i halvtotiden på natta. Det skulle vise seg å bare delvis stemme.

Det diskuteres og leskes rundt kalkovnen. Foto PS

Temperaturen i femtiden på ettermiddagen var bare drøyt 600 grader på toppen. Termografifoto PS

Mot midnatt var flammene høye pga. for mye sprengfyring. Foto PS

…så slapper vi litt av mot slutten… Foto PS

Overraskelser ved uttak av kalken

Frykten for at det hadde vært for høye temperaturer nederst i ovnene ble bekreftet da vi tok ut den brente kalken. Men vi fikk en overraskelse, for det viste seg at mens mesteparten var godt brent og vel så det i den ene ovnen (1), var svært mye ikke blitt gjennombrent i den andre (2).

Vi tror årsaken til forskjellen først og fremst er at det ble brukt for store stein, som ble «pakket» for godt og dermed hemmet trekken i ovn 2; muligens kan det også ha å gjøre med ulikheter i selve fyringen. Uansett var råstoffet i de nedre og bakre deler i begge ovnene altfor godt brent, og da særlig i ovn 1. Denne ovnen må ha opplevd temperaturer på ca. 1300 grader ved «sprengfyringen» sent på kvelden og natten, skal en dømme etter slaggdannelsen fra urenheter i råstoffet, brunfarget stein og det faktum at mange biter var regelrett skjørbrente. Men i de midtre og fremre deler hadde det vært fine temperaturer, her var kalken lys og akkurat slik vi vil ha den. Vi burde utvilsomt ha brent jevnere, med passe høy temperatur gjennom dagen, og så holdt temperaturen på kvelden og natten.

Vanskeligheter med temperaturfordeling i vedfyrte kalkovner er kjent fra hele kalkbrennerhistorien. Det kan vi se når vi analyserer gamle mørtler, bl.a. i mikroskop. I den samme mørtelbiten kan vi finne både slagg og underbrent råstoff, og ved siden av gamle kalkovner ligger det ofte slaggbiter som er forkastet. Vi har selv opplevd det mange ganger i vår småskala kalkbrenning. Det er imidlertid ikke noe vi ønsker oss, for vi vet at kalk lesker bedre og gir høyere kvalitet på mørtelen når råstoffet er brent på 900-1000 grader. Dessuten kan det utvikles sterkere hydrauliske egenskaper når temperaturen er høy, selv i nokså rene kalker som vår Brevikkalk. Det er heller ikke noe vi ønsker oss.

Når det er sagt, kan «hardbrent» tradisjonskalk likevel gi utmerket mørtel for mange formål, om man vet hvordan den skal behandles og hvor den kan brukes, f.eks. langt inne i murkjerner og dype fuger i et restaureringsprosjekt.

Alle biter kakkes opp for å se om de er gjennombrente. Foto PS

Vanskelig å se på bildet, men foran i ovnen har det vært fin temperatur som har gitt hvit brentkalk. Bak den røde streken er steinene brune og smuldrende pga. for høy temperatur. Foto PS

Biten til venstre er overbrent og har fått slaggdannelse, mens biten til venstre er passe brent. Foto PS

Biter med masse slagg vitner om altfor høye temperaturer. Alle slike biter forkastes. Foto PS

Utbytte og brenntid for kalkbrenningene på Grenstøl. Diagram PS

Optimalisering av brenning

Nå skal vi bruke vinteren og våren frem mot neste kalksesong til å optimalisere brenning. Forkammer og fyringskammer skal endres og råstoffladningen skal legges bedre i ovnene. Vi skal også prøve å løse vedproblemet. Fra egen erfaring med 25 brenninger i Hyllestad vet jeg at det er mye lettere å brenne på grei temperatur når veden er den samme ved hver brenning. Da er det en faktor mindre å streve med blant de svært mange man må ta hensyn til under tradisjonell kalkbrenning.

Takk

Tusen takk til alle som kom forbi på publikumsdagen, og en særlig takk til Fortidsminneforeningens lokallag i Aust-Agder v/ Gunhild Konnestad for alle gode bidrag. Ikke minst takk til «fyrbøter» Morten og hjelper Tor! Takk også til Kjersti, Rune og Lars Yngve i Bergavdelingen til Heidelberg Materials i Brevik, der vi får vårt råstoff. Tvedestrandsposten kom innom og lagde en sak om ovene (betalingsmur). Det satt vi pris på!

*

Vi utvikler:

Arena for tradisjonelt murhåndverk.

Ta en kikk på hva dette innebærer.