Svaberg pepret med tafoni på yttersida av Sandøya. Foto: PS

Siden jeg ikke har båt, har det vært vanskelig å registrere tafoni-forvitring på holmer og skjær langs Sørlandskysten. Mesteparten av undersøkelsene har hittil blitt gjort fra landsida. Men så ble det båttur fra Tvedestrand til Lyngør med kaptein Anders Oppegaard og Norges kalknestor Terje Berner. Og da dukket tafonien opp i det vakre havgapet utenfor Borøya og Sandøya!

Geologisk kart over øylandskapet utenfor Borøya og Sandøya. Rosa=granittisk gneis, brunt=gabbro, lysebrunt=amfibolitt, rødt=pegmatitt. Kilde: NGU

Svaberg på Buskjæra. I forgrunnen tafoni i amfibolitt. Foto: PS

Den fineste forekomsten så vi på sørvestsida av Sandøya, like innenfor Kvernskjærholmene, med Skagerrak rett imot. Her er de steile svaberga pepret med småfallen tafoni i et belte som strekker seg om lag 100 m langs yttersida av Åkertangen. Det geologiske kartet til NGU viser granittisk gneis i området og observasjonene våre tyder på at dette stemmer bra. Det er faktisk sjelden å se så mye tafoni i slik lys gneis på Sørlandet, så dette er en forekomst som må studeres nærmere ved senere anledninger.

Småfallen tafoni i store mengder på svaberga mot Skagerrak. Åkertangen, Sandøya. Foto: PS

På yttersida av Lille Buskjær i havgapet mellom Borøya og Tverdalsøya opptrer tafonien på mer «normalt» vis, slik vi kjenner den også fra landsida. Her viser det geologiske kartet gabbro, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Hovedbergarten ser ut til å være lys gneis, men så finnes det både mørkere, gabbroiske partier, samt årer og slirer av amfibolitt, som vanligvis er mindre motstandsdyktige mot forvitring. Det er nettopp i disse tafonien har utviklet seg mest.

Tafoni på Lille Buskjær. Foto: PS

Tafoni på Lille Buskjær. Foto: PS

På Store Buskjær så vi også tafoni i amfibolitt. Som på Lille Buskjær er den ofte forbundet med store og små pegmatittganger. En av dem går langs sørsida av holmen, delvis langs en forkastnings- eller skjærsone. Pegmatittganger er svært vanlige i området og har vært benyttet som kilder til kvarts og feltspat siden 1700-tallet. De nærmeste, gamle gruvene her på ytterkysten ligger på Sandøya (se artikkel i «Sandøytårnet» 2015).

Forkastnings- eller skjærsone som følges av rosa pegmatitt. Store Buskjær. Foto: PS

Rosa pegmatitt og mørk amfibolitt omgitt av lys gneis. «Snuten» på amfibolitten er pepret med tafoni. Store Buskjær. Foto: PS

Tafoni er ikke noe dominerende geologisk fenomen ute på skjæra. Det er imidlertid alle sporene etter istiden. Her er store og små jettegryter, men mest av alt intrikat isskurt berg med spylerenner. Takk til Anders og Terje for en herlig dag i dette vakre landskapet!

Isskurt berg med Skagerrak rett imot. Lille Buskjær. Foto: PS

• Les mer om årsakene til tafoni-forvitring: Tafoni-forvitring på Sørlandskysten: Havets og landhevingens betydning