A medieval millstone quarry taken over by a creek in rainy Western Norway: At Hyllestad, within the largest Viking Age and Medieval quarry landscape in Northern Europe. Photo by Per Storemyr
With a picture, taken today, of a splendid little old quarry in Western Norway, I wish all my clients, partners, colleagues – and those who read my blog and website – a Happy New Year! Continue reading
A fading raw amethyst from Wadi el-Hudi, Egypt. The purple variety of quartz. Photo by Per Storemyr
This fall I joined the Wadi el-Hudi expedition to the famous Middle Kingdom amethyst gemstone mines in the Eastern Desert south-east of Aswan. The expedition is led by Dr. Kate Liszka of California State University San Bernardino (US), and over the last few seasons it has excavated and documented the ancient mining settlements in very high detail. My task was to take a closer look at the geoarchaeology – to try and understand relationships between geology and mining. It is hugely important to document what is left, for the ancient mining area is now at high risk from looting, modern gold mining and stone quarrying. Continue reading
Aswan, Egypt. For et par år tilbake. Transport av stein slik det ble gjort for tusenvis av år siden. I et landskap der steinbrytning tok til allerede i eldre steinalder. Foto: Per Storemyr
Menneskene har brutt stein til alle mulige formål siden tidenes morgen. Men hva er et steinbruddlandskap? Hva kan vi si om alle de millioner av steder der folk har tatt ut stein? Fra den tidligste steinalder til i dag? Det var temaet jeg fikk til et foredrag på det 14. Hyllestadseminaret i slutten av april 2016, i regi av Norsk Kvernsteinsenter. Dessuten skulle jeg snakke om hvordan steinbruddlandskap kan formidles. Jeg innså raskt at oppgaven var helt umulig. Continue reading
Located far south in the Egyptian Western Desert, Chephren’s Quarry is the world’s oldest large-scale quarry for sculpture and stone vessels. Photo by Per Storemyr
Chephren’s Quarry. A name imbued with splendour. It was not the first quarry from which stone vessels and sculpture were provided in Ancient Egypt, but it was definitely the most spectaular one. Work started here, far south in the Western Desert of Egypt, already by the Predynastic period or earlier. By the Old Kingdom, 4500 years ago, it was a huge work site, comprising 700 quarry pits in the flat desert, covering an area of some 50 square kilometres. With Tom Heldal as the lead author, Ian Shaw, Elizabeth Bloxam and I have now written an account of how geology shaped Chephren’s Quarry. It is a story spanning millions of years, explaining the beauty of this hard, bluish stone – and how it could be exploited. Continue reading
“Dronninggruva” i kvernsteinslandskapet i Hyllestad, Ytre Sogn. Her er ICOMOS på besøk i nominasjonsprosessen mot verdensarvsted i 2014; man blir vist rundt av godt trente unge guider fra Hyllestad skule. Men verdensarv-prosessen er nå på vent og veien videre høyst uklar. Foto: Per Storemyr
Det er nesten ingen gamle steinbrudd på UNESCOs verdensarvliste. Det er ikke bra, for steinbruddene var helt sentrale produksjonssteder for verktøy, husgeråd, våpen, boliger, kunst, monumenter, arkitektur, skulptur. Kort sagt en vesentlig del av hva som var viktig i gamle samfunn – og i dag: Store deler av verdens kulturarv er jo basert på brytning av stein. Spørsmålet er: Hvor går veien videre for gamle steinbrudd som verdensarvsteder? Kanskje Norge burde fremme en egen steinbruddsnominasjon? Eller kanskje dette rike landet burde hjelpe mindre bemidlede nasjoner med å få eldgamle steinbrudd inn på verdensarvlisten? Man kunne jo starte i Egypt, landet med den største konsentrasjonen av gamle steinbrudd i verden. Continue reading
Norges fineste gneisbrudd fra middelalderen: Helt i fjæra og rett ved siden av klosterruinene på Selja. Foto: Per Storemyr
Riksantikvarens bevaringsprogram for middelalderruiner dreier seg ikke bare om istandsettelse av ruinene. Det dreier seg også om forskning for å forstå hvordan bygging av klostre, kirker og borger foregikk. Geologi og steinbrudd er en naturlig del av dette temaet. Nå foreligger det en omfattende rapport om steinbrudd ved tre av Norges mest kjente middelalderklostre: Selja i Sogn og Fjordane, Rein i Sør-Trøndelag og Hovedøya ved Oslo. Det er funnet ikke mindre enn 60 steinbrudd. Men langt fra alle ble brukt til klosterbyggingen. For landskapene var lokale ressurssentra for stein nesten opp til våre dager. Hvordan registrerer og bevarer vi slike steinbruddslandskap? Det er også et av temaene i rapporten. Den er utarbeidet av Per Storemyr i samarbeid med Riksantikvaren og de respektive fylkeskommuner og er tilgjengelig i Riksantikvarens Vitenarkiv.
Continue reading
The rock art at Alta never ceases to fascinate! Here from the Kåfjord site in the fall of 2015. I’m very grateful that I’ve been able to work with the good people at The World Heritage Rock Art Centre – Alta Museum for some years now. Photo by Per Storemyr
I wish to thank my clients, partners, colleagues and followers of my website for a fine year! The very best to you all for 2016! With a cavalcade of images, I would like to sum up a few 2015 events. First of all, I was finally able to finish my book on the history of stone quarries, which was published jointly by The Restoration Workshop of Nidaros Cathedral and the Geological Survey of Norway. But my work took me to many parts of Norway, from a Mesolithic quartz quarry near Arendal, deep down south, to the fascinating rock art at Alta, far in the north. Though I was not able to visit Egypt in 2015, I’m still publishing papers on the geoarchaeology of quarries in the desert landscape, together with good colleagues.
Continue reading
Kvartsredskaper fra steinalderen – og Kongens porselen fra København. Det er en sammenheng her. Begge er tuftet på Sørlandets kvarts- og pegmatittforekomster. Foto: Per Storemyr
Sist sommer var jeg invitert av Kulturhistorisk museum (UiO) for å undersøke et lite kvartsbrudd fra steinalderen på Kvastad mellom Arendal og Tvedestrand. Anledningen var de arkeologiske undersøkelsene som foregår i forkant av ny E18-utbygging. Det ble nok brutt litt kvarts til redskaper på Kvastad, men det ble det sikkert også i flere forekomster langs Sørlandskysten – en region svært rik på god kvarts. Hvordan fant steinalderfolket disse forekomstene? Det slo meg at Madam Jørgensen kunne være et godt bilde på tidlig mineralleting: Hun rodde langs kysten på slutten av 1700-tallet – på let etter kvarts og feltspat. Og dermed startet et lite mineraleventyr. Continue reading
Er det en kvernstein der i dypet eller er det ikke? Den ligger i alle fall i en av de viktigste utskipningshavnene for kvernstein i vikingtid og middelalder – og sikkert også senere: i buktene ved Myklebustneset i Hyllestad. Og bakom ruver Lihesten. Foto: Per Storemyr
Lihesten er selve symbolet på Hyllestad. Majestetisk ruver den over en liten kommune med et av Norges største kulturminner: kvernsteinsbruddene. Herfra ble det skipet ut håndkverner og vasskverner til store deler av Nord-Europa i vikingtid og middelalder. Men Lihesten er også et symbol på den dramatiske geologihistorien som gjorde kvernsteinsproduksjonen mulig. I denne artikkelen får du hele historien i tre akter; den første akten startet for flere hundre millioner år siden, den siste foregår nå – i friluftsmuseet Kvernsteinsparken under det ruvende fjellet.
Denne lille julesnutten kan du lese her:
My favourite saddle quern: Long, slim, beautifully curved, well-used: A true masterpiece. But it may have taken thousands of hours of hard grain-grinding work to get to this form. Who did it: A woman, of course! When: Sometime way back when, in the Neolithic, perhaps in the Bronze Age. On display at Archaeological Museum, University of Stavanger, item no. S11891. Photo by Per Storemyr
The basement of the Archaeological Museum at Stavanger University holds the largest collection of grinding stones and querns found at archaeological excavations in Norway. Dating from the Neolithic to the Middle Ages, they show the development from saddle querns to standardised rotary hand querns. The finest querns are on display in the museum, and together with the magazine objects they particularly show the early development of the rotary hand quern in Norway: From 1800 year-old, very diverse specimens to the standardised, transportable rotary quern that we know so well from the Viking Age and later, and which became an important commercial trade good. Continue reading
