Per Storemyr Geoarchaeology & Conservation

Kalbrenningen er ferdig. Det gløder godt i toppen, men de øverste steinene er i ferd med å kjøles ned.

Vesleovnen i Kvernsteinsparken i Hyllestad er en bitteliten kalkovn. Det er en sterkt nedskalert, fri kopi av kalkovner slik de var vanlige i middelalderen og frem til midten av 1800-tallet: Underfyrte med ved, et hvelv som definerer brennkammeret og oppå hvelvet ladningen av marmor- eller kalksteinsbiter som må brennes på minst 850 grader for å få brent kalk til mørtel og puss. Vesleovnen kan brenne 150 kg kalkstein eller marmor, store ovner i gamle dager tok 10-15 tonn eller mer. Ovnen er altså ikke beregnet for storproduksjon, men for eksperimentering for å få erfaring i hvordan en skal gjennomføre effektive kalkbrenninger i større skala for kulturminnevernet: Med ulike kalktyper, med ulik ved, med ulike måter å brenne på. Med mål om å få ned energiforbruk og utslipp, som i den store sammenhengen uansett er lavt ved slik brenning. Her er rapport fra den siste eksperiment-brenningen i Hyllestad. Rekordbrenning på 15 timer. Continue reading →