
“Dronninggruva” i kvernsteinslandskapet i Hyllestad, Ytre Sogn. Her er ICOMOS på besøk i nominasjonsprosessen mot verdensarvsted i 2014; man blir vist rundt av godt trente unge guider fra Hyllestad skule. Men verdensarv-prosessen er nå på vent og veien videre høyst uklar. Foto: Per Storemyr
Det er nesten ingen gamle steinbrudd på UNESCOs verdensarvliste. Det er ikke bra, for steinbruddene var helt sentrale produksjonssteder for verktøy, husgeråd, våpen, boliger, kunst, monumenter, arkitektur, skulptur. Kort sagt en vesentlig del av hva som var viktig i gamle samfunn – og i dag: Store deler av verdens kulturarv er jo basert på brytning av stein. Spørsmålet er: Hvor går veien videre for gamle steinbrudd som verdensarvsteder? Kanskje Norge burde fremme en egen steinbruddsnominasjon? Eller kanskje dette rike landet burde hjelpe mindre bemidlede nasjoner med å få eldgamle steinbrudd inn på verdensarvlisten? Man kunne jo starte i Egypt, landet med den største konsentrasjonen av gamle steinbrudd i verden. Continue reading














