
Forsidebilde: Sildagapet og Stadhavet ved Selja er sjelden så rolig. Men mørke skyer truer. Turte man å frakte farlig brentkalk over Norges farligste havstrekning i middelalderen? Foto: Per Storemyr.
Det har en stund vært kjent at hvit og fin marmor ble brent for å lage kalkmørtel til byggingen av Selja kloster i middelalderen. Men hvor ble det brent? Hvor kommer marmoren fra? Her ute i havgapet, langt vest i Norge, er det ingen marmorforekomster. Man må til Sunnmøre eller Bergenstraktene for å finne marmor. Til marmor på Sunnmøre er det ikke langt, bare 20 km i luftlinje. Men i veien står Norges farligste hav, Stadhavet. I middelalderen ble bygningsmaterialer fraktet med båt! Turte man å gå 50-60 km på dette farlige havet, attpåtil med ytterst farlig brentkalk i lasten? Fraktet man heller ubrent kalk? Eller tok man heller den lange turen sørfra, mer enn 250 km? Vi har ennå ikke svaret, men med undersøkelser innen Riksantikvarens bevaringsprogram for ruiner begynner vi å nærme oss. Continue reading














